Rjukan og Kongsberg m.m. 18.- 23. september 2017

Rjukan og Kongsberg m.m. 18.- 23. september 2017

SE BILDER

1.dag mandag 18. september.
Turen startet med avreise fra Mossige kl. 0800 og deretter Bystasjonen i gråvær . Deltagerne ble tatt i mot av Koll Kyllingstad fra Sverre Haga som sjåfør/reiseleder og de ansvarlige fra Reiseklubben Olaf L. Høie og Olav Gramstad. Antallet ble tilsist 26 etter at flere meldte forfall grunnet sykdom.
Alle var riktig spente på hva som var i vente. Etter planen skulle det bli en innholdsrik tur med utflukter og alle netter i ro på Gaustablikk Hotell. Håpet og planen var også at vi i klarvær skulle nyte utsikten fra Gaustatoppen ved bruk av tunnelbanen og at vi ville få oppleve alle høstens farger på fjellet og underveis. Etter kort tid var praten mellom deltagerne i full gang på bussen selv om de kanskje ikke på forhånd kjente til eller hadde truffet hverandre på lenge.
Vi kjørte R39 til Helleland opp gjennom Gyadalen som faktisk mange ikke hadde reist på lenge.
Vi stoppet på Tonstad Kafe. Her fikk vi god formiddagskaffe og deilig eplekake.
Turen gikk så videre til Evje, hvor vi hadde en liten stopp og strekk på beina. Gledelig var at vi nå kjørte i sol og klarvær på riksvei 413 i indre Telemark. Koll fikk en utfordring da vi forlot denne veien over en bru som var bare ca 5cm breiere enn bussen og kjørte en skogsvei langt inn til Hillestad Galleri . Dette er en avsidesliggende liten familiebedrift som produserer kunst og er sølvsmeder. Videre har de flere hytter for overnatting for turister sommer og vinter. De 3 ansatte er meget aktive med smykkeproduksjon m.m. og har også en rekke ansatte i København. Vi blei vist rundt og fortalt om bedriften og mange kjøpte med seg noe. Her fikk vi dagens lunsj med god elg suppe ,wienerbrød og kaffe.
Ferden gikk så videre til Treungen og langs vakre Nisservann til ”Sølvsmedtunet” i Wrådal. Kort pause
med omvisning og litt småkjøp før vi kjørte gjennom Kviteseid , Seljord og til Tuddal. Her fikk vi en fantasisk tur oppover dalen og til høgfjellet hvor vi hele tiden så Gaustatoppen , 1883 m. i strålende solskinn. En flott opplevelse i sterke høstfarger før vi kom fram til Gaustablikk Hotell som skulle bli vårt hjem i 5 netter. Vi fikk våre rom og spiste en god middag og slappet av etter en opplevelsesrik dag.

Dag 2. tirsdag 19. september.
Vi drog fra hotellet vårt ned de bratte bakkene til Rjukan og kjørte veien langs nordsiden av Tinnsjøen og tok innom Norsk Industriarbeidermuseum . Det var etablert av treskjærer Håkon Nygård og politiker Bernhard Brennemo i 1996 . Arne Olsrud er nå leder og han fortalte og viste oss rundt i det kjekke bygget hvor sambygdingene kan gjøre alt innen kunst og treskjæring . Vi fikk også litt å spise og en kaffekopp før vi reiste tilbake mot Rjukan. Underveis var vi innom og så på Tinnsjøfergen” Ammonia” som lå til reparasjon ved Mæl. Den skal i framtiden gå i turisttrafikk på Tinnsjøen mellom Rjukan og Notodden slik som den båten som blei senket i forbindelse med tungtvannsoperasjonen under krigen i 1944.
Vel framme i Rjukan tok vi oss en rask rundtur i byen og omegn.
Vi spiste så en god lunsj på Rjukan hytteby. Denne ligger midt i byen og er bygd som en kopi av Rjukans gamle boliger og blir nå brukt til overnatting for turister.
Etter lunsjen tok alle en tur høgt til fjells med den berømte Krossobanen. Den blei bygget i 1928 som en gave fra Norsk Hydro slik at lokalbefolkningen i to kabinvogner kunne komme seg opp i solen vinterstid og ellers frakte folk opp til Hardangervidda. Derfra er det en storslått utsikt over byen Gaustatoppen og Vemork kraftstasjon. Dessverre fikk vi ikke se Gaustatoppen derfra grunnet tåke, men det var likevel en fantastisk opplevelse. Krossobanen er nå fredet og er kommet på verdensarv listen over Rjukan og Notodden. Vi dro så tilbake til en god middag og en hyggelig samling på hotellet.

Dag 3. onsdag 20. september.
Nå fikk vi oppleve Rjukan ved en enestående guide ved navn Bjørg Rist. Meget engasjert og med følelser viste hun oss først byen og fortalte om dens unike historie. Den var den første byen i Norge som blei arkitekttegnet fra starten. Når Sam Eyde bygde ut Rjukan fossen og Norsk Hydro ble etablert var det begynnelsen på en industriell revolusjon i Norge. Fra en bygd med ca. 300 innbyggere ble det i løpet av få år nærmere 6000 . Kunstgjødsel var en sensasjonell verdensnyhet som skjedde i Norge. Under andre verdenskrig ble verdens øyne igjen rettet om Rjukan grunnet kampen om tungtvannet.
Guiden viste oss alle de flotte bygningene fra gammelt av og også den nye torget som via speil oppi fjellet gir sol nedi dalen om vinteren.
Svært engasjert fortalte Bjørg om tungtvannssabotasjen under krigen først om sprengningen av Vemork og deretter hvordan de norske sabotørene senket en ferge med tungtvann på Tinnsjøen på vei til Notodden og Tyskland for om mulig bli den første atombombe. Ca. 20 personer tyske og sivile nordmenn omkom under operasjonen. Vi så også en kortversjon av tungtvannsfilmen på Vemork.
Vi spiste dernest en god lunsj på Cafe Vemork før vi ble vist rundt. Her så vi bl.a. bilder og fortellinger om hvordan de såkalte tyskertøsene blei behandlet etter krigen fordi de lå med tyskerne.
Norsk Hydro ble flyttet fra Rjukan i slutten av 1990 årene . Dette var en stor katastrofe for byen som mistet arbeidsplasser og en stor fraflytting skjedde i ettertid slik at det nå er ca. 3500 innbyggere.
Fulle av inntrykk og historie vendte vi på ettermiddagen tilbake til hotellet for litt avslapping kanskje med en tur i svømmebassenget og badstu for enkelte. En mulig tur til Gaustatoppen blei avlyst grunnet tåke.
Om kvelden fikk vi servert god middag og så lytte til fin musikk og kanskje ta en dans for de som ønsket det.

Dag 4. torsdag 21. september.
Denne dagen fikk vi en litt lengre tur langs Tinnsjøen til Kongsberg. Vi reiste først litt rundt i byen . hvor det ved en tilfeldighet i 1623 blei funnet sølv . Det førte til at danskekongen Kristian 4. etablerte store sølvgruver på Kongsberg. Utviklingen var enorm og førte til at Kongsberg var Norges største by en periode. Som en følge av dette ble det også bygget en meget stor kirke i byen med plass til hele 2400 personer. Vi besøkte straks Kongsberg kirke hvor engasjerte guider fortalte om kirkens historie og viste oss rundt.
Den blei innviet i 1761 . Kirken bærer i stor grad preg av tyske arkitekter og av utenlandske kunstnere innvendig. Den har et enkelt ytre , men et svært rikt indre med hele 2400 sitteplasser, Norges største. Dens indre gjenspeiler det gamle bergverkssamfunnets strenge rangordninger av byens borgere. En pompøs kongelosje er sentralt plassert i samme høyde vis-a-vis preketolen og ellers var plassene rangert etter byens overklasse, mens de enklere sitte eller ståplasser oppover i høyden var tildelt de fattige. Noen her kunne faktisk ikke se prekestolen.
Det meste av innredningen var malt treverk bortsett fra døpefonten som var i marmor. Lysekronene i krystall var tegnet av tyskere og laget ved Nøstetangen glassverk ved Hokksund. Etter en rundtur i kirken drog vi videre til et godt måltid ,som reiseklubben spanderte , på Studenter kafeen.
Så besøkte vi Kongsberg Sølvverk. Her ble vi møtt av Morten som guidet oss gjennom historien til Sølvverket.
Eventyret Kongsberg Sølvverk startet våren 1623 da gjeterbarna Helga Varp og Jakob Grosvold var ute med dyrene i åsene vest for det som er Kongsberg i dag. De hadde etter sagnet med seg en okse som stanget hornene i fjellet slik at det kom fram noe som skinte. Det tok barna med seg hjem til fedrene Arne Varp og Kristoffer Grøsvold. De kunne med glede fortelle at de hadde funnet sølv. Arne og Jakob smeltet sølvet og lagde knapper av det og reiste deretter rundt på Østlandet for å selge disse. En gang Arne var i Skien ble han arrestert. Under oppholdet fortalte han den fantasiske historien om sølvfunnet. Han fortalte videre at sølvet var funnet nord for Sandsvær i en ås som på folkemunne ble kaldt Sølvbergåsen. Dermed startet sølveventyret.
Kongsberg Sølvverk var et gruveanlegg like vest for Kongsberg der en hentet ut sølvholdig malm. Det blei åpnet i 1623 og avviklet i 1958. Sølvfunnet førte til grunnleggelsen av Kongsberg, som ble en av det største og rikeste byene i Norge.
Morten demonstrerte diverse heisanordninger som blei brukt for å komme seg opp og ned i gruvene. Før elektrisiteten kom sørget et omfattende kunstig damanlegg med renner og vannhjulsdrift for kraft til gruvenes heissystemer.
Vi fikk også se på en utstilling som viste diverse trådsølv og sølvklumper samt en flott samling av bergkrystaller. Vi fikk også se en samling av gamle og nyere mynter i sølv og gull.
Det var så på tide å takke for oss og den fantastiske guiden( Morten) for en interessant omvisning og fortellerevne.
Vi reiste så hjem over Tuddal i håp om å få se Gaustatoppen slik vi så den første dag. Her blei vi veldig skuffet da det var så tett tåke at Koll nesten ikke så veien. Vi fant likevel hjem til vårt hotell og kunne slappe av etter en fantasisk opplevelses rik dag.

Dag 5.fredag 22.september .
Denne dagen startet vi litt utpå formiddagen og kjørte ca. 3 mil til det store Møsvannet som ligger på Hardangervidda . I starten var det tåke, men til vår store overraskelse klarnet det delvis opp da vi kom opp til Møsvannet ca. 900 m. over havet. Her lå den fine båten ” Fjellvåken” og ventet på oss og tok oss ca. 4 mil på innsjøen som skal være den 10 største i landet. Det var underlig å se hvordan noen faktisk budde på ensomme gårdsbruk langt fra folk og hvor det ikke var vei fram. Sommeren brukte de båt og vinterstid skuter over vannet for å komme til Rjukan. Mange dager hender det at de grunnet dårlig vær og usikker is på vannet kan være helt isolerte fra omverden.
Etter ca. 1.t 20 min med ” Fjellvåken” kom vi inn til Mogen turisthytte hvor båten la til land. Her spiste vi medbrakt niste fra hotellet , og Koll hadde som vanlig kaffen klar. Nå var det klart for en fottur for de som ville være med. Vi hadde en kjentmann med oss og gikk inn til fjellgarden Argehovd, som er kjent fra TV-programmet til Oddgeir Bruaset ”Der ingen skulle tru at nokon kunne bu” . Nå kan vi også legge til at vi gikk på Hardangervidda i nydelige høstfarger, forbi Mogen turisthytte og videre ned til den ventede båten. Tur/retur ca. 4 km. De andre som ikke var med på turen ruslet rundt i omegn eller koste seg på båten.
Vi reiste så med ”Fjellvåken” tilbake til utgangspunktet og dro hjem til hotellet med bussen.

Dag 6. lørdag 23. september.
Vi forlot vårt nå kjære hotell Gaustadblikk ca. kl. 0830 og reiste igjen forbi Møsvatn og Rauland og så langs den lange fine sjøen Totak. I enden av sjøen hadde vi en kort stopp ved statuen av kjente Myllarguten før vi kom ned til E134 , hovedveien over Haukelid mot Vestlandet. Plutselig svingte Koll av veien og kjørte oss på en smal grusvei inn til en bonde som hadde en mengde geiter som ga grunnlaget for å produsere og selge massevis av geitost. Her fikk vi smake på den gode osten servert på en kjeks med en kaffekopp .De fleste kjøpte med seg litt ost hjem . Etter ostesmaken dro vi videre vestover inntil vi kom ned til Røldal. Været var nå helt strålende der vi kjørte langs det skjønne Røldalsvatnet før vi stoppet på Bygdetunet.
Her fikk vi servert en veldig stor og god laksemiddag med herlig dessert og kaffe. Gode og mette og i deilig sommertemperatur gikk turen videre til en nedlagt fergekai på Norheimssund og Hebnes . Her tok vi turens gruppebilde av alle deltagerne. Turen gikk nå videre over den nye fine Sandsbrua til Ropeid og Ølen. Her var vi innom en kunstner som produserte mye rart før vi nådde E39 og etter litt vent på fergen Boken –Rennesøy bar det hjemover til Sandnes som vi nådde ca. kl. 2030.
Flere tok ordet underveis og takket for turen og ikke minst Sverre Haga og Koll for en spennende og innholdsrik tur. Mange takk også til Torgeir Siqveland med luren som sørget for at folk våknet opp og møtte opp ved samlinger og avreise og at og folk i området og guidene på de stedene vi besøkte sperret øynene opp for den uvanlige og morsomme låten.
Alle var fornøyde med guidene, ikke minst skryt fikk den veldig engasjerte guiden Kirsten på Rjukan.
Det eneste som ikke klaffet var at det ikke ble noe av den planlagte turen til Gaustatoppen grunnet tåke. Turdeltagerne var koselige og ble straks en sammensveist gjeng som hadde det hyggelig sammen under turen. TAKK FOR FØLGET !
!
OLH.